Påskevindu

Som seg hør og bør må man jo ha et påskevindu i påsken. Det er for at påskeharen lettere skal finne frem til riktig hus med eggene sine. Årets egg var fylt til bristepunktet med godsaker, og påskeharen er (som før) en luring som ikke legger eggene i sofaen, men gjemmer de rundt omkring. Små papirlapper med gåter og andre merkelige ordspill gir ledepunkter frem til eggene om de løses korrekt, eller de kan medføre lange omveier i tur og mark om de ikke dekodes korrekt. En intens jakt ble innledet i Søndre Nordlia, med de importerte gjestene fra Nordre Nordlia som aktive deltagere. Eggene ble etterhvert funnet og klekket med stor iver.

Forøvrig ble påsken brukt til lange skiturer på snaufjellet, iallefall en gang. Det var ikke så mye snø, men sola skinte og det var nok til å ha et lite spor. Sekken var full av godsaker som kaffe og kakao, og matpakken smakte ganske greit i solveggen på ei lita seter noen kilometer innover fjellet. (Nei, vi kjørte ikke med bilen dit, vi gikk på ski. Det var nemlig slutt på veien). Neste gang vi dro til topps på skitur på var langrennsporet byttet ut med en liten elv, men med godt humør kjørte vi på og fant litt snø etterhvert. Ruta ble endel kortere, men veldig hyggelig likevel. En liten øy av lyng var kommet frem, og der ble det campet i det vide og det brede.

P4 hadde konsert i bunn av bakken 3 dager til ende, og vi var publikummere minst 2 ganger av disse. Det var konkurranser og vareprøver på mye rart, og nye artister som kom og gikk. Lea og Kamilla ble intervjuet på radio, temaet var isspising. Heldigvis hadde Frank og Lea vært på toppen og spist is (Lea, 3 stk) og drukket øl (Frank, 1 stk), så det intervjuet var strøkent gjennomført.

Etter konsertene var det hjem til solveggen for å spise enda mer is (Lea og Maya og Frank), og for å drikke med ør (frank). Etterhvert ble vi lei av dette og begynte å male tak også. Nå er alle tre soverrommene malt 4 strøk, og noe så kjedelig og tungt som å male tak er det jammen ikke lett å se for seg. Men fint ble det, sa brura.