Nyttårsstemning på hytta

Varingskollen

Her er vi i varme stuen. Maya fryser på beina og vi drikker kakao. Nå skal vi kjøre litt mer før det er hjem til nylagde elgkarbonader.

Varingskollen

I dag, 2.juledag, ble det familieutfart til Varingskollen. Yngste barn ble utstyrt med hjelm og skikort, før vi tok løs på den pedagogiske utfordringen det er å lære en 5-åring å stå slalom.

Om det er vi som er gode lærere eller om Lea er et naturtalent skal vi ikke spekulere i her, men faktum er at etter 2 timer så tok Lea skiheisen alene og klarte både å svinge og å stoppe på riktig tid. Maya har kjørt i mange år allerede, og gadd ikke sinke rundt sammen med oss andre, så hun kjørte på alene.

Sol og minus 10 grader satte en spiss på dagen.

jula 2008, et nederlag

Da har vi 1.juledag allereden. Det har tatt tid å komme over skuffelsen.
Min bror, Stig, og jeg har hatt en feide gående over lang tid nå.
Hvem gir hverandre den styggeste julegaven? Det er tema. Hittil har jeg hatt det psykiske overtaket, da Ari Behns "Trist som faen" på lydbok, lest høyt av forfattaraen selv, har vært en soleklar vinner.

Kriteriene bak presangen er sirlig og intrikat: Det må være et fullverdig produkt, utviklet og produsert på ramme alvor, men bare fullstendig mislykket. Det estetiske er et kriterie, men viktigere er det innholdsmessige, selve kjernen i produktet. Det må være noe som er ment å være, ikke et tøyseprodukt, selv om det er realitetene innerst inne. Det må være ekte, stygt og fullstendig mislykket.

I år ble Select-katalogen redningen for meg. En plastikk-kolibri, på toppen av en lysfontene av skiftende lys, og lysfontenen på toppen av en plastskulptur, det måtte da være vinnern?
For å være sikker så la jeg til en engel. En ekste liten engel inni i en plastbolle, med lys. Når du skrur opp engelen så snurrer den rundt og spiller, mens lyset bytter hele tiden fre grønt til rødt til gult og blått. Ikke særlig vakkert noe av delene, og produsert på ramme alvor. Det er en skremmende tanke. En ting er at neon finner på selve ideen om produktet, men at noen deretter faktisk setter produksjonen i gang skremmer meg. Mest skremmende er kanskje at noen (les: Meg) kjøper det etterpå.

Men tilbake til konkurransen. I år tapte jeg gitt. Nei, jeg er blitt regelrett knust. Feid av banen, walk-over, knekt, moset, gruset, ja - det meste.

Min bror harvært fast i troen på seier i år, og jeg gir meg! STIG ; DU VANT!!! CAN YOU HERE ME???? I tok a hell of a beating!!! Ingenting kan slå årets presang fra min bror.


Hva kan man stille opp med som kan være verre enn boka "Jan Thomas sin verktøykasse for menn" ?????? Ingenting.

Jeg lover å komme med utdrag fra boken etterhvert. Det er rystende lesing!

NÅ har vi vaska gølvet!

Og taket, vegger, skuffer, kjøleskap og til og med akvariet. Som om ikke det var nok har vi renset stekeovn, handlet inn tørrvarer til jul, pakket julegaver, sendt julebrev og satt opp føggelbænd! (Siste er egentlig litt jug, for vi har bare lagt det på rekkverket på verandaen, men det tror jeg ikke fuglene skiller så mye på).

Jentene har pakket inn gaver til alle mulige veninner, og vi store har vasket. Attpåtil har vi vært en liten tur i Oslo og sett på alle julegater og dekorasjoner. Hustaket er markert med landingslys og oppstillingsplass for sleder, pipa er nyfeiet og alle peiser er slukket. Alt klart for nisselanding, med andre ord.

Det vi nå mangler er 5 kilo pinnekjøtt, ribbe og en 16 kilos kalkun.

Pepperkakehus ferdig montert.

Og en kilo med pepper

Her er årets pepperkakehus. Det er Kungsbackas store faste på 63 kvadrat + hems, sirlig pyntet med nonstop og seigmenn. Lea lurer veldig på når det skal spises. Hege er byggmester, Lea og Maya polakker. Jeg selv er bare tilfeldig forbipasserende.

Har vært på tennis i dag også, Hege imponerte med opptil flere baller på rad over nettet.
Selv satte jeg ny pers med 4 baller på rad rett i nettet. Mulig vi skal ta det bort neste gang, mye lettere å spille da.

sånn, nå skal det kanskje komme bilder her etterhvert også

mobilkamera er nå koblet til blogg, så om alle gode krefter står oss bi så kommer det live bilder her en eller annen gang.

Stjerner i sikte

I dag tok vi fatt i vintern.
Maya har fått nye langrennski (igjen). Hun vokser fært, den jenta, men nye ski kom på plass fredag som var. Lørdag ble brut til innkjøring i hagen, før det i dag var alvor.

Lea har utallige kilometer på ski allerede, etter å hatt skiene med i barnehagen i hele desember.
Isag var det familieutflukt på programmet, og vi satte kursen mot lysløypa.

Begge jentene føyk avgårde, både oppover og nedover så det var en fryd å se på.
Skjønner nå at Bente Skari kommer fra Nittedal....

Hege var også flink, bare så det er sagt, mens jeg selv stavret rundt som en kols-pasient på glattisen. Elegant.

Morten skogmus og den slemme reven

I dag torsdag 11.ded har vi vårt på teater. Dyrene i Hakkebakkeskogen på Nationalteateret. Der har vi aldri vært før, men det var veldig fint der. Hakkebakkedyrene var kjempekule, med verdens tøffeste elg som surret rundt i bakgrunnen. Reven var en luring, men ble snill til slutt, så alle var lykkelige. Etterpå rotet vi med togtider og spiste kveldsmat i sentrum.

I morgen er det Lucia, lørdag er det julegård, og søndag er det julebesøk. Det går unna i svingene.

Da er alt klart!

Madammen har nå lært alle triks for innlegging av saker, og hun har mye på hjertet! Nå gjenstår barna i opplæringen.

Familien Bratland on the Internett

Jauda, da ønsker jeg velkommen til Familien Bratlands store familieblogg. Den skal være et utstillingsvindu for vårt intetsigende og innholdsløse liv. Trøsten for oss må være at de som eventuelt tar seg bryet verdt med å lese dette har det enda kjedeligere? Dermed blir vårt liv og virke en katalysator for å spre glede og varme rundt på internett. Da føler vi at vi ikke lever forgjeves i de mørke stunder, mens dere andre vil se at CO2-utslippene synker, renta går ned og børsene atter en gang stiger. Hvis dette fungerer som det er tenkt, vil det komme korte og lange innlegg av Familiens representanter om små og store opplevelser i tide og utide. Legg gjerne inn kommentarer og hilsninger, det fører til den gode interaktive kommunikasjonen som Internett er så kjent for.

Hilsen Frank