Familioso Bratlanos har vært på hyttetur i helgen.
Som president Bush og de andre hadde sin Camp David, har vi som kjent vår egen Camp Rösberget. Et sted hvor familien trekker seg tilbake for å være sammen, meditere, søke styrke eller rett og slett gjøre andre tullete ting som dukker opp.
Camp R er jo langt svarten inn i skauen, og nå når BanjoPâr har fått seg jobb på andre siden av Sverige, er det ikke så mye som en liten gitarlyd å høre.
I den iskalde isolasjonen blir selv de merkeligste ideer rene genistreken, og omtrent kl 14 i går var det noen smarte familiemedlemmer som fant ut at det å sove i Lavvo måtte jo være lurt?
At det var 19 minus kun timer tidligere var glemt, og at nyinnkjøpt lavvo er like godt isolert som en Rema-pose spiller ingen rolle. Det merkelige er likevel at det hele oppfattes av alle andre som en god ide, og vips så er lavvo montert og man er straks klare til å køye.
For å være på den sikre siden så undersøkte vi med erfarne speiderledere om det var spesielle triks man burde gjøre før overnatting vinterstid. Varme klær, lue og en varmekilde, feks en primus el.lign. var svaret. Vel, varme klær og lue hadde vi, men primus var det dårlig med, så vi innrettet oss dermed med litt "el.lign", og det fungerte glimrende.
Men før soving var det bading, så klart. Natten var stjerneklar som den kun blir på hytta, og vi stengte alt lys og tok nattehimmelen i mot. Det er smått merkelig å sitte i varmt vann i skogen og bare se opp på himmelen. Det virker plutselig litt snodig at litt co2 skulle påvirke temperaturen, når man sitter å ser på halvannen milliarder stjerner. Er jo ikke så lenge siden det var istid?
Etter et langt bad i mørke var det inn og kle på seg før man hoppet til køys, og sovnet gjorde vi. En stund. For litt utpå natten hørte vi en merkelig lyd, og det var stampen som plutselig fant det for godt å tømme seg for vann. Jeg spratt opp, fomlet etter briller, lommelykter og glidelåser, men fikk etterhvert satt proppen på plass i stampen igjen. Fortsatt nok vann til at jentene kunne ta seg et frokostbad. Heldigvis rant vannet unne lavvoen. Jeg hoppet til køys igjen og sovnet. Og etter en stund til var det på ny merkeluige lyder, og denne gangen tømte hele stampen seg.
Denne gangen var vi ikke like heldig med retningen, og masse vann fant det for godt å renne inn under snøen i lavvoen. Det ble utrolig fuktig inni teltet, men er man først i kontakt med naturen så gjør vi det skikkelig. Vi lot oss ikke affisere og sov sånn halvdårlig videre.
Og i dag våknet ungene glade og blide og vi voksne trøtte og smågretne, men heldigvis var det morsdag så da kunne Hege legge seg litt til inne mens jeg og jentene lagde frokost.
Og til slutt på dagen gikk vi en lang skitur med bakglatte ski i dyp snø et sted uten løyper. Trenger du komme i kontakt med ditt indre Urmenneske? Da er det bare ta en helg på hytta med oss, så angrer du etterpå....
Og snipp snapp snute så var vi ikke ute.
