Mandag kveld i dalen. En unormal normal mandag hvor det er lavt aktivitetsnivå. Ingen trening for Maya, ingen trening for lea, ingen ting av noe for Frank og Hege har vært på tidligtrening. Middag spist og lekser gjort. Noen har gjort det stille og rolig, andre med litt andre uttrykk som setter farge på ettermiddagen. To be, was,Have/has beem kan jo irritere noen og enhver, og det er lett å kjenne seg igjen.
Dagene for tiden brukes stort sett til å sitte stille. Musestille. For da brukes det ikke unødig. Mars måned kan slå alle veier for privatøkonomien, litt avhengig av gjensidiges godvilje. Og er det noe man ikke skal stole på så er det godviljen til forsikringsselskaper. Er fantastisk hvor mye rart som inntreffer mer eller mindre regelbundet og på de ugunstigste tidspunkter. Og ofte har det med vann eller annen væske å gjøre. Nå er jo Hege født i fiskene, så vi skylder på det. Status så langt i år er som følger: Skoda lekker vann. Verksted påviser lekk vannpumpe = 7500 kr.
Volvo lekker plutselig diesel. Lekkasje i filterhus gir fri fly, 2500 kr takk.
Suselyder i vannrør gir mistanke om hull på vannrør. Påvist lekkasje mellom hus og kum, men heldigvis (?) er også hull på kloakken så vannet renner ut i kloakkrøret. Vi låner gravemaskin og graver selv (2000 kr og ei flaske wiskhey), vi leier rørlegger (10 000 kr), vi leier kameramann til å påvise lekkasje (3400 kr), vi må til slutt leie gravefirma (49 500 kr), og helt til slutt må vi leie rørutbedringsfirma til å bytte rørene (13 500).
Og nå lurer vi på om dette dekkes av forsikringen eller ikke. I vanlig pessimistisk tro så må vi innstille oss på ikke, og da er det vel bare å ringe banken da. Men hva betyr vel et lite banklån sett opp mot opplevelsen av å bo i en grushaug (mens det er frost, konverteres langsomt til en elv av leire når det ringer) en periode?
Om vi går lengre tilbake i tid så kan vi legge til en Citroen som lakk på hydrolikken, vannrør på hytta som plutselig sprang lekk, brudd på vannledning ute som ga oss gleden av å grave opp halve hagen og veien (alt på vår regning, naturlig vis, vi er spandable sånn.)
Vi fortsetter listen med et kjøleskap som sto på parketten ikke fordampet kondensvann slik at det rant ut på gulvet under kjøleskapet. Vi benyttet da anledning til å legge ny parkett og nytt kjøkken. Etter å ha vært på juleferie nordpå kom vi hjem og oppdaget at ny parkett var full av vann etter å ha hatt rørlegger i huset før vi dro på juleferien. Vannet fra vasken gikk da ikke inni rørene sine, men bak og under parketten istedet.
Vi supplerer med tett drensledning fra kum til kommunal ledning. For bare 7000 kroner fikk vi da spylt opp denne, vannet som hadde strømmet inn i kjelleren istedet for ut i drenneringen ga et kjærkomment påskudd til å rive alt innvendig i kjelleren og legge ned verdens største varmekabler og bygge opp kjelleren på nytt. Med laminatgulv. Det som da var så fint var at det holdt ca 2 år før drensledningen gikk tett enda en gang, og vannet kom tilbake i kjelleren og la seg kledelig på laminaten. Deilig med varmekabler da, og laminaten krøllet seg pent sammen.
Det praktiske da var at det ga god grunn til å grave opp hagen for å bytte ut den forbanna drensledningen mellom kummen og kommunal ledning. Med det samme gravemaskinen sto i leira så gravde vi litt inntil husveggen for å se nærmere på forholdenen der. Det viste seg at drenering fra de psykotiske sekstiårene fungerte bare sånn tålig bra, så hvorfor ikke bare grave opp alt og bytte med det samme. Som tenkt så gjort. Og gleden med å rive alle boder og terasser rundt huset kan jo ikke måles i penger, selvsagt. Veien er målet, og målet er grøfta, og når huset da står oppi et leirskred så blir det møkkete innendørs, iallefall.
Da er det bare taket som gjenstår, og der hadde vi lekkasje først av alt. Få ting er som å stå opp julaften og finne ut at gårsdagens mildvær har gitt en gavmild dam på kjøkkenet og en artig liten elv nedover kjøkkenveggen.
Det ër i sånne stunder man setter pris på å bo i enebolig.
