I kveld har franken vært på trening. Jentetrening. Mandager er egentlig forbeholdt Hege, men siden hun ligger på sofaen å spyr så stakk jeg ut. Viktig å isolere pasientene slik at de ikke sprer smitte, det vil si smitte til meg.
Derfor lot jeg henne ta seg av ungene mens jeg dro på styrketrening, for å prøve den treningstimen også. Hver time er jo litt forskjellig, så jeg må finne noe som passer meg.
Det var haugevis av kvinnfolk der, og en enslig Frank. Følte et vist press for å prestere, men det var selvsagt lite å bekymre seg over. Tror jeg ga alle damene litt ekstra inspirasjon, der de speilet seg i svetten på mine velproposjonerte muskler.
Et annet alternativ er at de lo seg skakk av mine tafatte forsøk på å forstå øvelsene vi skulle igjennom, men det høres ikke like bra ut...
Men jeg gir meg ikke uten kamp, dette skal sikkert gå bra etterhvert det også.