I dag har vi hatt Autofildag på Våler. 8 mer eller mindre Autofile personer har vært å kjørt på bane og i terreng (siste var en del frivilig, og for meg noe ufrivillig).
Vi startet med firehjulstrekkere i ulendt terreng, steder hvor ingen skulle tru at nokon bil kunne bu, men ut i skogen skulle vi. Bakker bratte som hoppbakker og juv dype som sørkedalen ble forsert som om vi aldri hadde gjort noe annet. Skremmende og morsomt på samme tid.
Etterpå var det tid for Tommy Rustad å stille som sjåførlærer og vi fikk sitte på i hans Volvo med 280 hk og banedekk. Den gutten kan kjøre bil, og gud bedre så sent han bremset inn i svingene. 160 på langstrekka og bremset sent før bilen ble kastet inn i svingen og holdt seg på banen mens vi satt vrællende inni og ba om nåde.
Etterpå var det vår tur, og vi kjørte Lotus super seven. Den veier 600 kg og har 160 HK. Det fløtter sæ, som de sier på Våler. Unge lovende klarte ikke å bremse før svingen og måtte ut på en liten æresrunde før jeg kom på samme bane som de andre igjen, og etterpå så var jeg litt rask med gassen og dro av banen og inn i grusfella. Du verden så mye sang jeg klarte å få inni bilen, hjelmen og meg selv. Heggegenseren var full av sand og småstein etterpå.
Min bror villmannen var også med, og under er noen bilder av han. Til slutt var det Gocart på programmet, og en sving ble umiddelbart døpt Johansengrava, da Stig var innom grøfta der hver eneste runde. Finale ble også avholdt, og unge Bratland ser for seg en lysende karriere som raserbilscjafør etter en imponerende 3.plass.
Og min bror? Ja spør han selv hvilken plass han fikk :-)
Først og fremst
for 10 år siden
1 kommentar:
Dette var jo en dag der den vanlige mann i gata kunne få kjøre morsomme biler under sikre og trygge forhold på lukket bane. For at de skulle kunne oppleve gleden og utfordringene i motorsportens verden, og kjenne på det gode ikke-egoistiske miljøet der sunne interesser og hensyn til miljø spillte inn. Jeg følte da at det ikke var riktig av meg å briljere med raske rundetider. Jeg satset heller på å få opp underholdningsverdien for tilskuerne slik at de skulle føle seg velkommen i den trygge sfærne jeg gjerne omgir meg med. At noen tar det på blodig alvor og nesten kjører over lik for å komme først i mål er en sak jeg ikke ønsker å identifisere meg med.
Javel, da. Jeg tapte. OK?
Legg inn en kommentar