Raske menn

Og enda raskere jenter. På teater nå.

Lengter etter denne og egentlig.

Lengter....

Da de hårete dro...

I helgen ble vi med hår på brystkassa kastet ut hjemmefra. Eller så dro vi frivelig. Iallefall har jeg og Joy vært på hytta i helgen, og det ble lite feiring av Halloween, selv om Banjo-Pâr hadde skjært ut gresskar med lys i (og vi snakker altså om en kar som bor over en mil inn i skogen fra nærmeste asfaltvei, men gresskar med lys skal vi ha!).

Vi forsøkte oss på en lokal variant av knask eller knep, den berømte Bly eller Stål. Desverre valgte både Tiur og Orrføggel Stål mens vi hadde bare bly å by på.

Og etterpå var alle enige om at det var en fin tur.

Mjøff?

Vi har ikke svineinfluensa (enda), men bli ikke forbauset om det kommer et utbrudd av munn og klovsyke, eller melkespreng. Vi hadde klasseklubb på en gård, og Hege ville gjerne melke, men det var bare okser på gården. Utover det var det hyggelig.

Gatas skumleste mus

Småjævlene kommer

-40% på frukt og grønt

Et gresskar om dagen gir deg godteri i magen

Onkel Stig

Dette ligner jo egentlig på Onkel Stig. Særlig sveisen.

Skogsbo i høsttåka

Stor klem...

En JEGER og hennes eier!

Vi har fått oss jaktbikkje, det er det ingen tvil om. Hun flyr ikke så godt, men nå begynner det å svinge av bikkja. Hun digger å være i skogen og begynner nå å få søkemønsteret i orden. Nå har hun vært 4 dager på jakt på hytta, og resultatet er en tiur på 4,7 kilo og masse bra stand. Nå skal ikke hun få hele æren for den tiuren, men du verden som hun passer på den. Vi hengte den på vaskerommet i kjelleren til mørning, og hun har vært førstemann ned i kjelleren for å passe på at den er på plass enda, at den forsatt lukter like deilig og at det er mulig å nappe litt fjær fra den.

Vi dro utover på torsdag formiddag, Joy, jeg og 3 karer fra jobben (Jeger-redaksjonen). Det endte da med at vi skjøt denne tiuren på torsdag, og nesten nedbemannet redaksjonen med 2 stykker. Det ble mørkt fortere enn vi trodde, og vi hadde gått for langt. I tillegg hadde vi selvsagt splittet oss opp, slik at alle 4 gikk for seg selv. Jeg og han ene fant sammen og kom til bilene, men der var jo ingen andre. Vi ventet og ventet, og fløytet med bilhornet og skjøt i lufta. Langt om lenge kom de andre tassende, smått svette og nervøse, men med godt mot. De hadde gått for langt de og, men redaktøren hadde i allefall skutt etter en stor fugl utpå myra (bom).

På tur til sverige så vi ikke mindre enn omtrent 15 rådyr og 2 elger.

Fredag var det ny jakt, og da tråkka jeg nesten på en hare. Hadde den i siktet og trakk av, men glemte å ta av sikringen. Fikk den av og prøvde på nytt. Bom x 2. Deretter smalt det fra venstrekanten, der neste mann i rekka gikk. Bom han og. Litt senere støkket Joy ut en ny hare og fikk løpt etter den. Og så fant hun en orrhøne, som fløy opp i trærne, og så fant vi ikke mer den dagen.

Fredag ettermiddag kom Hege og jentene utover og lørdag morgen gikk vi en runde på jakt igjen. Så kun en orrhøne, og på ettermiddagen kom vi over en hare igjen. Ble ikke skudd etter noen, men Joy jobbet som en helt. Søndag var det litt mer action, med Røy, 2 tiur, orrfug og hare igjen. Jeg og Maya gikk en tur på jakt sammen med Joy, og da markerte hun for fugl flere steder, blant annet sto hun i stand på en fugl som antagelig hadde fløyet opp rett før. Iallefall luktet det tydeligvis skikkelig digg der, for hun var helt i sin egen verden der hn raste rundt og snuste etterpå.

Helt til sist på dagen kjørte Hege med søppla, og der sto 2 store tiur midt på veien. Hun visste ikke at børsa lå i bagasjrommet, så hun prøvde å kjøre de ihjel i stedet, men uten hell det og :-)

Konklusjonen er at det iallefall er fugl der ute, og Joy gjør det hun kan for å finne de. Resten er vel egentlig opp til skytteren, og der har vi nok endel å ta tak i....

Han her må være lidenskapelig Jeger???

Ikke nok med skiltet på bilen, men på hengerinretningen sin også. Heter sikkert Meister til etternavn.

Norefjell Spa

Hege har vært på Spa på Norefjell. Eller seminar som det heter...

Eggedal

Har vært på rypejakt i Eggedal med Joy i dag.

Var striregn hjemme, men i Eggedal skinte sola. Lå endel snø, og det var tungt å gå.

Vi fant orrhøner (2 skudd, begge bom) og vi fant 1 rype. Den fikk frem den dårlige skytteren i men, makan til anledning skal du lete lenge etter, og likevel klarte jeg å bomme.

Men, neste gang treffer jeg sikkert.....

Ny bil?

Nå kan du leie denne til 2490 i mnd.

Rösbergets høyeste punkt

er ca 345 meter over havet. Ikke spesielt høyt, ikke spesielt utilgjengelig, ikke spesielt spektakulært. Men ganske grei utsikt uansett.

Pølsene kommer

Når man først har en hytte i skogen, og først har en bålplass, og først har en skokk med jenter, fystikker og pølser, så må man jo bare fyre opp? Pørser og pinnebrød nok til alle, sola skinte fra blå himmel, og fattern satt i stampen å så på.

Stone-Face(es)

Det var en gang. Og innenfor gangen var det et kjøkken, 2 soverom og en liten stue. Og en stein. Og oppå steinen var det først en jente. Og så en jente til. Og så en hund. Og så bare 2 jenter. Og så en pappa. Og enda en jente. Og så en hund nok en gang. Og så plutselig bare en pappa. Og deretter en pappa, 2 jenter, en hund og en jente til, før hunden forsvant og kameraet kom opp. Og alle var enige om at det var en fin stein.

Elger på rygg.

Har du aldri sett en elg på rygg? Be noen legge seg på rygg, rett ut. Strekk henda over hodet.

Løft så høyre fot rett opp, samtidig som venstre arm gjør det samme. La de møtes på midten før de senkes ned (i samme retning som de kom fra). Når de er nesten nede løftes så venstre fot og høyre arm opp, la de møtes og senk igjen. Få inn takten, og øk tempo. Og vips, elger på rygg!

Fuglehund? Ha - bare tull!

Vi skulle skaffe oss fuglehund, men tror vi er blitt lurt. Vi har kjøpt bur og alt mulig, men ikke pokker om den kan fly. Her prøver jeg å lære den grunnleggende startteknikk (rett fra læreboka til TPA, verdens dårligste modellflyklubb), men ikke pokker om bikkja kommer særlig høyere enn opp på kjøkkenbenken likevel. Bra vi ikke gikk for en boxer da.

Bruk refleks!

Elgjakta starter mandag, og med så mange gærne svensker med børse i området var det best å kle seg i oransje. Ellers veldig blid og konsentrert.

Jeg vil overleve!

Endelig er ekspedisjonen snart slutt. Nå gjenstår det kun å hente kjærring og unger på gardemoen.

En rask oppsummering viser at rommet til Maya er omtrent ferdig, noe småpuss som Hege må ta gjenstår, samt møbelmontering og en lampe i taket. Plena er klippt før snøen kommer i morgen, det er ryddet opp ute, huset er ryddet og støvsugd, bikkja har vært på sykkeltur og jeg har ikke spist middag enda.

Ved neste års ekspedisjon skal det legges mer inn i forberedelser, slik at matproblematikken kan unngås. Porsjonsposer må utrasjoneres i forkant med egne merkelapper for innhold, dag for inntak og måltidstype (frokost, middag, lunsj).
Det samme bør det gjøres med rene klær forsåvidt. (Mandag: truse på midten, sokker nederst, bukse mellom disse 2, over der en skjorte eller genser). Det vil forenkle ekspedisjonen en hel del.

Men, suksess seiret til slutt, ser det ut til. Hurra for meg.

Dag 3 - "120 timer alene hjemme-ekspedisjonen"

Det har hittil vært ekspedisjonens tøffeste dag. Et forrykende uvær satte en støkk i deltageren da han beveges seg ut av Base Camp i morges på jakt etter mat og materialer. Et tykt islag dekket bilen, og gradestokken viste minus 3 grader. Gruppen måtte reorganisere seg, og det ble inntatt en kaffekopp til mens bilen sto på tomgang. Solen sto lavt på himmelen og fikk det til å stikke litt ekkelt i øynene også.

Sulten og ensomheten er påtrengende nå. Det etablerte forrådet tok slutt i går, og kampen om mat har tilspisset seg. Jeg vet det skal være lagt ut noen flere depoer i nærområde, men så svekket kroppen er nå er det et ork å begynne å lete. Tomheten og roen sliter på psyken, og jeg skjønte i et lyst øyeblikk at det var på tide å begi seg i kast mot elementene.
Jeg satte kursen mot Hagansenteret, hvor Hagan Pizza og Kebab ble redningen. En stor Kebabtallerken reddet dagen, og livsgnisten vendte sakte tilbake i kroppen igjen. Nye forsyninger av bygningsmaterialer ble innkjøpt, og ekspedisjonen kunne atter en gang fortsette etter den fastsatte planen.

I dag har det vært listing om utforing som har stårr i fokus. Jeg hater lister. HATER lister.
Ikke hele tiden, selvsagt - eller vent litt, - Jo, hele tiden. De blir ikke så rette og pene som de skal bli, og 45 grader er ikke lenger 45 grader som de pleide å være. Jeg kompenserte for temperaturen på minus 3 og lagde vinkler på både 42, 45 og 48 grader. Tilsammen er jeg oppe i over 400 grader på listingen rundt det ene vinduet. Det må være isolasjonen som er i ferd med å drive meg til vanvidd.

Det er kun 2 dager igjen nå til ekspedisjonen er over, og jentene atter vender tilbake. Jeg må virkelig gå i meg selv nå og jobbe for å stå løpet ut. Sofaen skriker etter meg, og hadde det ikke vært for en sterk indre glød og disiplin hadde det vært lett å ramle utpå.

Dette er ikke noe for svake sjeler... En dag skal jeg kanskje skrive en bok om opplevelsene mine, som kan hjelpe andre i samme situasjon.

Grønnåsen