Vi har vært på hytta og jaktet i helga.
Planen var å fylle fryseren med deilig viltkjøtt, og skiboksen står enda på volvoen for å ha ekstra plass til kjøttet. Fasaner, rådyr, tiur og orrfuggel var planen, samt en og annen elg som måtte komme ruslende forbi og ane fred og ingen fare. Og da, plutselig ut fra ingenting, skulle Jegermeister Bratland komme hoppende. Med børsa ladd, rambokniv i munnen og sin topptrente jaktbikkje frådende av instinkt for å drepe.
Men en ting er hva man planlegger og en annen ting hva man får til.
Lørdag morgen ringte alarmen kl halv 6, for å si at det var på tide å komme seg ut. (Gud bedre det er tidlig i en helg.) Men, Helt om natten og Helt om dagen, det er ord som beskriver ekte jegere. Hege mønstret på og sammen la vi turen ut i skogen med Joy. Morgenen var klar og stille, og gradestokken viste 5 grader. Friske til sinns la vi i vei oppover lia, med børsa klar for skudd, men hvor var alle fuglene blitt av? Vi så rett og slett ikke en dritt. Alle var vekk, uansett hvor mye vi gikk og lette. For sikkerhets skyld hadde vi begge også vært på trening på torsdag, så beina var mildt sagt vonde å bruke i tillegg. Men, er man på jakt så er man på jakt, så det nyttet ikke å kaste kortene her.
Når klokka var 9 ga vi oss og dro hjem igjen. Da var jentene våknet og det var tid for frokost.
På ettermiddagen gikk jeg på en ny tur med Joy, og da gikk alt mye bedre. En stor svart fugl kastet seg ivig ut av en stor gran, og gled på stolte vinger gjennom skogen. Helt til den kom forbi meg. 2 skarpe drønn sendte den stolte fuglen rett i bakken med et smell, og en ivrig jeger og en skeptisk hund tok straks fuglen i nærmere øyesyn. Det var en Ravn. En kjempestor Ravn. Ikke akkurat det man kan si er den mest kjente matfuglen, men det kunne jo like gjerne vært en tiur. Da er det best å skyte først og spørre etterpå. Uansett så virker børsa som den skal da.
I dag tidlig var vi alle på plass igjen i skogen, og da så vi iallefalll fugl. Joy kjente lukta av ett eller annet i skogen og forsvant inn. Like etterpå hørte jeg 2 store Røy (tiurdamer) lette med voldsomme vingeslag, men det var ikke noe skuddhold. Meningen er egentlig at Joy skal søke fuglen opp, fuglen skal trykke på bakken, jeg skal si JA, joy skal hoppe frem og få fuglen til værs, og så skal jeg lekende leff løsne 2 skudd som resulterer i 2 flotte tiur. Men i dag forsvant fuglen til himmels helt alene, Joy syns det var dritkult å være i skogen å snuse der den hadde vært, og jeg prøvde å få Joy til å komme tilbake til meg, men det ga hun blaffen i.
Tror vi alle har litt å gå på enda, men alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
Etter dagens økt fant vi ut at det var greit å trene litt på leirduer også. Hege traff bra, jeg traff dårlig, og Lea så på dvd. Maya og Joy apporterte de hele leirduene, så ingen kan si at vi ikke tar miljøet på alvor iallefall.
