Hurra for lea

Bursdagshelga

Dette er helga for alle bursdagers mor skal feires. (Egentlig er jeg litt usikker på det ordspråket der, men jeg syns å ha hørt noe lignende om aller stormers mor, og denne helga blir ganske lik så derfor lar jeg det stå slik og lar tvilen komme bursdasmoren til gode. Man skal jo hedre sin far og sin mor, den er jeg iallefall sikker på. ) Nuvel, idag feires iallefall Maya med 14 jenter, og i morgen skal Lea til pers med 8. Kaker er bakt, rom ryddet og sukkervarer innkjøpt. Ingen skal gå hjem uten Diabetes 2 iallefall. Økologiske grønnsaker er ut, e-stoffer inn.

Uansett gratulerer vi jentene med dagen i morgen og neste lørdag.

Foring av fjærballer

Tidvis var det mye trafikk på skogsbo Villmark og Bespising. Fugler kom fra alle kanter og i alle former, fra meis til høne. En stund minnet det litt om Rotnes airport, for det var ikke alle landinger og take off som var helt etter læreboka. Men mat, det fikk de:).

Flis i rumpa?

Mens jentene lager kort holder jeg på med flis. Ovnen får ny bakvegg i henhold til brannregler, og fint blir det også. Litt skjevt her og der, men det var jo sturla berg johansen også, og han er jo fortsatt populær.

Bursdagskort

På hytta er det full produksjon. Bursdager skal avholdes innenfor et strengt tidskjema og invitasjoner skal lages. Ungene ble lei etter 3. Time, men hege holder ut.

Familieforøkelse!

Vi har blitt foreldre igjen. Og deres Mor har sagt at svømming er sunt. Bob-bob-dærridærri-bob-bob-zue! Plutselig oppdaget vi at det var kommet noe merkelig i akvariet. En fisk mer enn normalt, og så en bitteliten til, gitt. En storstillt redningsaksjon ble igangsatt for å berge den minste stakkarn, den andre så stor nok ut til å være relativt trygg fra å havne på buffeèn. Når vi så fikk samlet den inn så fant vi plutselig ut at den slett ikke var så liten, for innimellom var det 4 til, og DE var små, de. Så nå har vi altså 5 små fiskebarn surrende rundt i eget kar. Hege fikset eget lite "spa-anlegg" for de minste, så nå er det døgnskift og våkenetter i huset igjen. Lungebetennelsen er forresten bedre, nå puster hun selv uten piping og hyling. Til helga drar vi på hytta for å se om alt er okei der, før varmere strøk lokker. Dessuten er det meldt 9 varmegrader på lørdag, så det må jo bare bli en fin helg.

Løver, skinnfeller og andre bursdagsting

Gårsdagens bursdagsfeiring endte på legevakten. Den observante leser fikk kanskje med seg at det var hosting og feber sist helg, hvorpå Hege egentlig aldri reiste seg helt igjen. Det er jo rart dette, at når bakterier og virus kommer med små streifskudd på oss andre, der blir det fulltreffer på Hege. Vi andre fikk hoste og litt feber, der datt Hege sammen som en sekk.
Hun har hostet og harket og hanglet hele uka, og i går fikk vi nok og jagde henne til doktoren.

Og resultetet? Lungebetennelse...

Nå er hun i gang med pencilin og vi håper hun reiser seg fort igjen.
Hva har dette så med løver og skinnfeller å gjøre? Egentlig ingenting.

Hege 35 år i dag! (Vakkert dikt til jubilanten)

Hurra for Hege, jenta vår, i dag er du som fyller år. Bli ikke redd, selv om du blir gammel, du holder deg godt, det er ikke noe jammer. Vi er glade i deg, når du fisker sei, vi feirer så det smeller , det er deg og modellfly som gjelder. Pakker er du glad i, det skal du få, en liten tur det skal vi gå. Dette diktet rimer sånn passe, det er jo snart påske.

Gratulerer med dagen fra alle oss andre.

Første lønnsslipp

Ros til regnskap

Da er Heges autorisasjon i boks. Tror vi. Det formelle dokumentet er ikke mottatt enda, men per telefon har Kredittilsynet sagt at søknad er godkjent og alt i skjønneste orden. Kollegaer stilte med blomster og klemmer ble delt ut på jobb i dag. Hurra for Hege!

sykdommen kommer og kommer igjen...

Først ble Lea syk på torsdag forrige uke. Barnehagen ringte og sa hun hadde feber og ikke var god. Hege tok saken og dro hjem, jeg var å rigget til messe på Lillestrøm og kom sent hjem. Fredag var hun fortsatt syk. Hege måtte på jobb så da ble Lea med meg på messe. Hun ble den yngste gatebiljenta der, tidlig krøkes etc.

Lørdag var hun frisk, men Hege og Maya snufset litt. Søndag var Maye verre og Hege enda værre. Fortsatt messe på meg, Hege måtte bli hjemme med flokken. Hege og Maya lå på hver sin sofa og sov, mens Lea passet på. Utpå ettermiddagen pakket jeg sammen og kom hjem fra messen. Mandag var Hege frisk, Maya fortsatt syk. Vi delte dagen og ble hjemme hver vår del, og i dag er alle friske igjen. Langøre på bildet her har vært frisk hele tiden. Jeg og. Bank i bordet.

Snø igjen...

Makan til snøhaug har vi ikke opplevd siden i fjor vinter. Nå er det fullt på alle kanter, og jeg venter på våren slik at det kan smelte før neste vinter. Vi har måket taket og veranda, men det er vanskelig å måke oppkjørselen nå. Det ligger hauger på alle kanter, og jeg er egentlig møkk lei snøen nå. Den gjør ikke noen nytte så lenge vi ikke går på ski, og det har jeg ikke tid til mer av i år. Gleder meg til mai, skjønt det faktisk SNØDDE på 17.mai i 20o8. Vi er lovet global oppvarming, hvor blir den av? Med intens issmelting nå så har vi strandtomt om noen år.

og her er enda en haug

Det er vel minst 2 meters høyde på denne haugen, aner ikke hva vi skal med den. Upraktisk.

Nittedal på langs, kryss og tvers

Nittedal er som kjent en lang smal tarm av en kommune, med elv i midten og skråninger på begge sider. Alle snakker om den fantastiske nærheten til marka som Nittedal nyr på, og det grønne særpreget. Det grønne særpreget betyr egen tlig ikke annet enn at den fantastiske marka er full av trær. Sikkert fint nok i seg selv det, men man ser jo ingenting annet enn trær når man skal ut på ski.

Derfor er det en glede å offentligjøre en noe skjult perle, og det er Nittedal på langs. Det finnes nemlig skiløyper som følger bygda fra start til slutt, over jorder, bekker og små kratt. Disse løypene er passelig slakke, passelig åpne og passelig landlige. Man får et nytt inntrykk av Nittedal, og i dag dro familien på tur. Vi parkerte ved Nittedals internasjonale flyplass, den berømte Rotnes Airport, og travet i vei langs løypene. Franken selv imponerte selvsagt med utsøkt teknikk og balanse en sirkusartist verdig. Se bare videoene selv...

uka i gang igjen

Da er uka godt i gang. Lea har vært på slalomkurs i dag, jeg har vært på jegerkurs og på tennis, hege har vært på trening og maya har vært med å stått på slalom med en vennine.

Programmet er strengt og hektisk, ruski i maskineriet blir slått hardt ned på.

Frostvæske.

En eller annen fjellvettregel sier sikkert noe om å være beredt på det meste, også kaldt vær. Derfor tok jeg med en liten frostfjerner i tilfelle vi ble møtt av ekstrem kulde. Sånn for sikkerhetsskyld så tok jeg en liten en for å forebygge også, og jeg tror det hjalp, for i dag var det betydelig mildere ute.

Avslappende pølsefest i skogen

Det flotte bålet vårt måtte jo brukes til noe. Derfor hadde Hege med pølser, popkorn, wraps og diverse. Som dere ser på Lea var det ganske avslappet atmosfære.

Bø! Vart du skræmt no?

I dag var det tid for å besøke juletreskogen igjen. SOm seg hør og bør skal det tennes bål og det skal sees etter elg og ulv og bjørn og det skal lekes. Maya hadde med en vennine på besøk, og de bygde hytter omkring mellom trærne. Lea passet på at bålet fungerte og at kameramannen gjorde jobben sin. Hege klargjorde mat, men jeg gjorde minst mulig.

Kommet hjem!

Har man først kjøpt en volvo så må man jo selvsagt la den få komme hjemom en gang i blant. Og når man da har et jaktslott i utlandet så passer det jo bra. Bilen ble lastet etter alle regler og kursen satt til Sverige på fredag. Det fungerte ypperlig, bilen er veldig stødig og fin. Er jo ikke en ulempe at det er hester nok til alle under panseret heller, så forbikjøringer er ikke noe problem. Et blink og vekk med den, som det heter på skøytespråket.

Ungene koste seg baki på Comfort-klassen, og det er lenge siden bilen har vært så ren innvendig etter en hyttetur. Tror de syns det er litt stas de små og.

Forøvrig var hytta passe kald når vi kom, men nå har vi varmetepper til alle senger så det er greit å gå å legge seg. Senga er iallefall varm :-)

På kjøretøyet skal småfolk kjennes!

Nytt kjøretøy har ankommet nittedal nå.

Det faktum at bilparken (bokstavelig talt) sakte nem sikkert har seget i kne har medført behov for oppgraderinger. Nytt av året er derfor firehjulstrekk. Nå trenger jeg aldri mer å måke oppkjørselen, kan bare kjøre rett gjennom snøfonna :-)

Franken har trent

I kveld har franken vært på trening. Jentetrening. Mandager er egentlig forbeholdt Hege, men siden hun ligger på sofaen å spyr så stakk jeg ut. Viktig å isolere pasientene slik at de ikke sprer smitte, det vil si smitte til meg.

Derfor lot jeg henne ta seg av ungene mens jeg dro på styrketrening, for å prøve den treningstimen også. Hver time er jo litt forskjellig, så jeg må finne noe som passer meg.

Det var haugevis av kvinnfolk der, og en enslig Frank. Følte et vist press for å prestere, men det var selvsagt lite å bekymre seg over. Tror jeg ga alle damene litt ekstra inspirasjon, der de speilet seg i svetten på mine velproposjonerte muskler.
Et annet alternativ er at de lo seg skakk av mine tafatte forsøk på å forstå øvelsene vi skulle igjennom, men det høres ikke like bra ut...

Men jeg gir meg ikke uten kamp, dette skal sikkert gå bra etterhvert det også.

Snømorro

Det snør om dagen. Masse. Her er jentene ute og graver snøhule for alle penga. I helgen var de inne og tørket en liten time før det var ut på nytt igjen. Det kom 40 cm i helga, men humøret var det lite å si på.

Kakao med krem må til.

Få ting smaker vel bedre enn kakao med krem når man har vært lenge ute. Bildet er noe uklart, men her er det snakk om masse krem, og litt mindre kakao. Legg til et sugerør og noen kjeks så har du en sunn og næringsrik lunsj for vinterkalde barn.

Elgene kommer og kommer igjen

Det er mye elg i skogen nå. Her er en pappaelg, en mayaelg og en bitteliten Leaelg ute på tur. Søndag ettermiddag gikk vi laaang tur i lysløypa og omegn. Lea går som en duracellkanin.

Maya begynner virkelig å få skikk på teknikken, og Mamma klarer å kjøre ned bakker uten å ramle nå. Øvelse gjør mester.